Laks- og sjøørretutvalget:

Verv:
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Fisketrapp ansvarlig

Navn:
Morten Stensrud
Anders Stensrud
Alf Sørensen
Lasse Larsen
Lars Roheim
Svein Lindberg
Ronny Løberg
Birger Stokkedal
Steinar Kvammen
Kai Nordbø
Kai Mesics
Morten Mesics
Per Ivar Nystog
Terje Nygård
Rolf Klubben
Dag Natedal

På valg:
2021
2021
2021
2021
2021
2021
2021
2022
2022
2022
2022
2022
2022
2022
2022
2021

Telefon:
91 14 27 91
91 35 70 35
97 95 92 45 - 35 52 92 06
41 42 66 88
99 77 09 12 - 35 52 86 18
90 08 56 28
45 19 60 90
97 03 03 98
99 22 39 03
91 55 27 88
91 31 77 90
91 73 65 54
97 09 66 81
91 17 48 36
93 40 14 82
950 63 393

 
 

Om fangstrapportering

Når du leverer fangstrapporter gjør du oss en tjeneste. Rapportene leveres direkte til den grunneier eller organisasjon som har forvaltningsansvar i området du har fisket. I lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. finner du bestemmelser om oppgaveplikt: "Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten". 

Takk for hjelpen.

Tekst: Dag Natedal Foto: Dag Natedal

Telemarksvassdraget

(Skiensvassdraget)

Laks og fiske-trappene

Skiensvassdraget er sterkt regulert for kraftproduksjon, og store deler er kanalisert. Det var det siste vassdraget i Norge hvor det ble drevet tømmerfløting. Tømmer ble fløtt i flåter, trukket av slepebåter, og ført gjennom kanalene ned til Skien. Gjennom Bandak-Norsjøkanalen (ferdig 1892) foregikk fløting frem til slutten av 1970-tallet.

                     Rogn.

Fra Heddalsvannet, ned Sauarelva, over Norsjø og ned Norsjø-kanalen (ferdig 1861) til Skien foregikk fløtingen lengre. Med nedleggelsen av Norske Skog Union i 2006 opphørte imidlertid all kommersiell tømmerfløting i Norge.

KLOSTERFOSSEN
(Vaki fiske-teller med video kom i 2018) (Tidligere Kåre Myre teller)

1.
I 1860 ble kanalen i Skien bygget. Dette stoppet laksens frie gang til Hjellevannet. Nå begynte nedgangen i laksefisket. Utestengt i ca. 79 år fra 1860 til 1939 for da kom første fiske-trappa oppe på Skotfoss.

2.
Den første laksetrappa i Klosterfossen ble bygget i 1886. Den var av tre. Det er ikke kjent om trappa fungerte, men den ble stående i 76 år. I 1962 ble det bygget ei ny trapp. Denne varte bare fram til 1968 da den ble revet og ny trapp bygget. Også denne trappa fikk kort levetid. I 1976 bygde A/S Union Bruk ny trapp i Klosterfossen. Denne trappa er den samme som vi ser i dag om vi står på brua ved Klosterfossen.

MØLLA:
(Vaki fiske-teller med video kom i 2019) (Tidligere Kåre Myre teller)

Skagerak Energis visjon er: «Skagerak Energi skal være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling.» omsetning på 2,945 milliarder kroner (2011)

1.
Trappa som ble bygget fra Møllehølet i Skien og opp i Hjellevannet komm i 1978 og ble revet i 2017. I 2018 ble det bygget en ny trapp i Møllehølet. Denne trappa er etter alt å dømme konstruert for svømmesvak fisk, som ål, havniøye, sjøørret og svømmesterk fisk som laks.

En slik trappekonstruksjon som Mølletrappa er bygget, slipper dessverre også opp uten problem svømmesvak uønskede fremmede arter som pukkellaks og oppdrettslaks.

SKOTFOSS:
(Vaki fiske-teller med skanner kom i 2014 og med video kom i 2019, tidligere manuell telling)

Skotfoss er bygd opp rundt fossen, fossekraften og industrien. Her lå en gang Nord-Europas største papirfabrikk, Skotfoss Brug. Papiret herfra ble eksportert til hele verden. Aviser som The New York Times brukte en gang papir fra fabrikken på Skotfoss. Fabrikken ble nedlagt i 1987.

2. Den første laksetrappa i Skotfoss. Den kom først i 1939. Som en kuriositet kan nevnes at alt i 1884 ble det vedtatt å bygge laksetrapp på Skotfoss (55 år etter).

3.
Laksetrappa på Skotfoss fungerte ikke, men ny laksetrapp ble ikke bygget før i 1977. Denne trappa ble på hele 187 meter, med 33 kulper. Trappa har blitt modifisert noe, sist nå 2014 med nytt innhopp som ikke fungerer.

4.
I 1953 bygde A/S Union Bruk ny dam på Skotfoss. I den forbindelse ble det også bygget ei trapp i det søndre løpet av fossen. I 1977 ble denne trappa utvidet slik den er i dag. Trappa er senere utbygd, slik at en kan bruke den ene delen og stenge den andre.

I dag så bruker vi kun det øvre inn-hoppet. Ved å slippe vann under luka nærmest inn-hoppet til fiske-trappa (attraksjons-vann) får vi trappa til å fungere brukbart. Sammenligner vi med oppgangs-tallet i Klosterfossen, så fungerer trappa langt fra optimalt. Trappa på Skotfoss er vel å betegne som en forlengelse av trappa i Klosterfossen!

Rogn: For GS har kultivering av vann og vassdrag alltid vært en prioritert oppgave. Allerede i 1949 ble den første rogna av sjøørret lagt inn på klekkeriet på Eriksrød. Den første lakserogna ble lagt inn i 1953. Før dette lå det et lite klekkeri for laks på Skotfoss. Dette ble drevet av Telemark Jeger- og Fiskerforening. Den første rogna GS la inn på sitt klekkeri kom fra Herregårdsbekken. Senere ble det hentet laks i Bliva (Falkumelva) , og i 1963 fikk vi tillatelse til å hente lakserogn i Herreelva (Bamble). Det ble også hentet rogn fra Namsen, ukjent årstall. I 1977 begynte regulantene å sette ut laks i hele Skiensvassdraget. Dette var fisk som kom fra Bliva (Falkumelva) og Herregårdsbekken. Når Olav Langkås tok over som leder av Telemark Laksestyre, ble det mer struktur over arbeidet, og utsettet ble gjennomført i et helt annet omfang enn tidligere. Han engasjerte GS til dette arbeidet, samt til oppsynet med laksetrappene og kultivering.

De siste 20 årene så har vi kun tatt rogn fra laks ned-strøms Klosterfoss og ned-strøms Mølla (Skien, på nedsiden av kraftstasjonene).

Oppvandring av laks 
og sjø-ørret

Foto: Dag Natedal

Oppvandring av laks i Telemarksvassdraget inntreffer årlige omkring sankthans.

Nå begynner laksen å vandre opp i vassdraget.

Laksen er en anadrom art. Det betyr at den fødes i ferskvann (en elv), drar på næringsvandring i havet, før den vender tilbake til ferskvann for å gyte. Laksen lever vanligvis mellom fire og åtte år.

Laksungene i ferskvann kalles først yngel, deretter parr fra de er ett år. De er kamuflert for et liv i elva. Etter 2-4 (1-6) år i elva endres laksungene for et liv i havet. Da vandrer de ut som såkalt smolt. Nå tåler de saltvann og de blir sølvblanke for å være best mulig kamuflert i det åpne havet. Smolten forlater elva om våren eller forsommeren. Den vandrer relativt raskt med strømmen fra elvemunningen, ut fjordene, med kyststrømmen og ut i Norskehavet og Barentshavet. I områdene fra Færøyene, vestover mot Grønland, nordover mot Bjørnøya og østover mot kysten av Øst-Finnmark lever laksen i ett til tre år. Laksens vandringer i havet er ikke godt kjent, men merkeforsøk antyder at laksen vandrer over store områder, og at laks fra flere land samles i Norskehavet. Laksen har en rekke byttedyr på menyen, blant annet fisk som sil, sild og lodde, samt blekksprut og forskjellige krepsdyr. Den eter det den kommer over og er ikke rettet mot spesielle næringsdyr.

Etter ett, to eller tre år blir laksen kjønnsmoden og vandrer hjem til oppvekstelva for å gyte. Fisk med ett år bak seg i sjøen kalles smålaks (1-3 kg), de med to kalles mellomlaks (3-7 kg) og de med tre år bak seg i sjøen kalles 
storlaks (+ 7kg). 
I norske vassdrag gyter laksen fra oktober til januar. Norsk laks gyter som regel samme sesong som den kommer opp i elva, men i noen Finnmarkselver, for eksempel Tana og Alta går enkelte laks opp i elva allerede om høsten ett år før gyting.
Det er flere kritiske faser med stor dødelighet i laksens liv. Skal bestanden holdes konstant, er det tilstrekkelig at bare to av eggene fra hvert par resulterer i nye gytefisk. Den første kritiske fasen for fisken er når yngelen kommer opp fra grusen. De skal da begynne å ete og etablere territorium. Avviker vannføring og temperatur mye fra det normale, for eksempel ved stor, tidlig eller sen flom, kan yngeldødeligheten øke. Utvandringen av smolt fra elv til sjø er en annen kritisk fase. Fiskespisende fisk og fugl samler seg i fjordene under utvandringen. Vannføring og værforhold innvirker på hvor effektive predatorene er. Opp mot 30 til 50% av den utvandrende laksesmolten kan dø. Vel ute i havet kan forhold der ha stor betydning for vekst og overlevelse fram til gytevandring. Vanligvis kommer mellom 2 og 10% av smolten som gikk ut fra elva tilbake som moden fisk for å gyte. Det er store årsklassevariasjoner og variasjoner over tiår med tanke på naturlig dødelighet hos laks.

Laksens nedgang

Laksebestandene har i løpet av de siste 30 åra gått kraftig tilbake i hele artens utbredelsesområde.
I følge forskningssamarbeidet SALSEA (Salmon at Sea) vender bare en tredjedel av laksen tilbake fra havet nå, sammenlignet med på 1970-tallet. Yrkesfisket etter laks har blitt vesentlig redusert, samtidig har det blitt mindre sur nedbør, mer kalking og mindre avrenning fra jordbruket. Derfor regner forskerne med at årsaken ligger i lavere overlevelse i sjøfasen. Et samlet forsker-Norge mener de negative effektene av lakselus og rømming fra alle oppdrettsanleggene er betydelige. I tillegg arbeides det for å finne årsaker også i laksens eget liv i havet. Forskerne har generelt hatt mindre fokus og færre kunnskaper om laksens liv i havet enn de har hatt om laksens liv i ferskvann.

Kilde: Norske Lakseelver