Klekkeri og settefiskanlegg
Kontakt info:
Tor Aschjem +47 97 51 68 13 / +47 35 59 03 33
Luksefjellvegen 881
Postboks 144,
3701 Skien
RAPPORT FRA TELEMARK SETTEFISK
Egil Pedersen er på stamfiske med Tor Aschjem
Rundt Norsjø er det små bekker
som er viktige for å skaffe stamfisk.
En travel høst er over for Tor Aschjem og hans medhjelpere hos Telemark Settefisk – som er et heleid aksjeselskap av Grenland Sportsfiskere fra 2004.
Det skal skaffes fisk til stryking av rogn og melke fra ulike soner, som er inndelt av Fiskeforvalter hos Fylkesmann. Laks, og Norsjø-ørret, hentes fra den lakseførende delen av Skiensvassdraget.
Øvrige soner er: Tinnsjø-ørret, Møsvatn, Totak, Songa / Haukeli, Seljord, Tuddal / Hjardal, Kragerøvassdraget, Arendalsvassdraget / Fyresdal. I flere av disse sonene er det pålegg om utsett av ørret på grunn av vassdragsreguleringer.
Arbeidet begynner øverst i fylket på fjellet – der er ørreten gyteklar fra ca. 1. oktober, deretter følger stamfisket nedover i lavlandet frem til ca. 15. november. Det er alltid en utfordring å være på «rett sted til rett tid» i forhold til vannføring, kulde, is og snø for skaffe nok ørret til veie. Og, gytingen foregår i en kort tidsperiode – så, det blir hektisk med lange dager, kvelder og helger for å komme i mål!
Tor Ashjem takker grunneiere, fiskeforeninger, lokale fiskere og dugnadshjelpere fra GS for innsatsen – uten disse hadde oppgaven vært umulig.
Tekst og foto: Terje Christiansen
SELVE RYGGRADEN!
Fiskeutvalget er noe av selve ryggraden i GS. Utvalget holder det gående året rundt – det er ikke noe snakk om at man kan pakke sammen sakene når fiskesesongen er slutt.
«Vi utfører omtrent samme antall dugnadstimer som medlemmene i Hytteutvalget. Det vil si ca. 3000 timer hvert år. Jeg tør nesten ikke regne på hva dette betyr i kroner hvis en skulle hatt innleid hjelp til å utføre jobben», sier utvalgets leder, Bjørn Terje Hansen.
«Det beste er dessuten at det praktisk aldri er noe problem med å få folk til å stille opp – det er stor entusiasme i utvalget, og vi har ikke noe kapasitetsproblem» fremholder Hansen.
Medlemmene i Fiskeutvalget er inndelt i to lag som tar seg av de mange oppgavene som dukker opp. Inndelingen gjør det dessuten mulig for Tor Ashjem, som er fast ansatt i Telemark Settefisk, å kunne ta ferie når folk stort sett ellers drar på ferie.
Noe av det viktigste som har skjedd det siste året, er å sikre vanntilførsel til anlegget. Oppe i bakken bak klekkeriet er det bygget ny inntaksdam, som formodentlig vil holde minst like lenge som den gamle dammen som raste sammen etter 100 år. Det skjedde som kjent under storflommen, for tre år siden, som flyttet flere hundre kilos steinblokker som forårsaket skader på vanninntaket til settefiskanlegget -og, skader på anlegget forøvrig med mye død fisk. Heldigvis fikk foreningen en forholdsvis brukbar økonomisk kompensasjon for skadene.
«Men, flommen skaffet oss mye ekstraarbeid – tid som vi kunne ha brukt på andre oppgaver», presiserer Bjørn Terje Hansen.
Da Fiskesport var på besøk, var klekkingen av rogn ikke kommet skikkelig i gang, den prosessen er som kjent avhengig av vanntemperaturen. «Men, vi holder avtalene medkraftregulantene om å levere pålagte antall fisk. Vi kunne faktisk ha greid mye mer siden det ikke er så mange leveranser til private lenger – vi er rett å slett i god rute» sier Hansen. Til glede for foreningens medlemmer.
Tekst:
Ove Johnsen
Sentrale på Eriksrød – Tor Ashjem og Bjørn Terje Hansen.
Tidlig krøkes: Stig Tore Heimdal hadde tatt med seg datteren Ingrid på dugnad.
Klekkeri og settefiskanlegg
Et av hovedformålene med etableringen av en egen fiskerforening i distriktet var kultivering av vann, og da spesielt utsett av fisk. Forsurningen hadde allerede begynt å vise sin virkning i noen vann. Dessuten var fisketrykket stort mange steder, derfor var fiskebestanden truet i mange vann. Allerede i 1937 ble det for første gang satt ut fisk i regi av GS. Det ble fanget fisk i Nisterudbekken og satt ut i Røyvannet. Dette ble gjort av Birger Fjeld, Jan Jansen og Condrup Hansen. Disse tre var pionerene i Grenland Sportsfiskere på dette området.
Senere samme år ble det satt ut 3000 ørretyngel i Røyvannet. Det står ikke nedskrevet hvor denne fisken kom fra, men det er mest sannsynlig at disse kom fra klekkeriet i Luksefjell som var i drift i denne perioden. Sikkert er det at året etter ble det kjøpt 10 000 ørretyngel fra dette klekkeriet. Av disse ble 4000 satt ut i Stengestad og 2000 i tjernene nordafor, som det står i referatet fra 1938. 4000 yngel ble satt ut i Kilebygda. I årsberetningen står det også at ble det fanget 186 småfisk på flue i Bukketjern og båret ned til Stengestad. Fisken ble imidlertid satt ut i Blokkevann som var fisketomt og skulle fungere som prøvevann. Foreningen ville unngå fiske i dette prøvevannet. Derfor står det i beretningen at fisken ble båret ned til Stengestad. En kan imidlertid legge merke til at det ikke står at fisken ble satt ut i Stengestad. I 1938 ble det for første gang gjort merking av fisk. 116 fisk ble fanget i Nisterudtjern og overført til Røyvannet. 70 av disse ble merket.
At arbeidet som Grenland Sportsfiskere gjorde ble lagt merke til, viser følgende fra 1939. Cand. real Sømme, som den gang var Norges fremste ekspert på innlandsfisk, var på befaring for å måle surhetsgrad og se på ernæringsforholdene i noen av vannene. Han skulle også se på resultatet av forsøket med utsett av fisk i prøvevannet, som var Blokkevann. Det ble påvist at fisk som veide 67 gram ved utsett, veide 600 g etter ett år. Gjennomsnittsvekta lå på fra 144 g til 350 g. I denne forbindelse ga Sømme Grenland Sportsfiskere meget rosende ord og uttalte at det knapt fantes noen forening i fjorden (Oslofjorden) som arbeider så målbevist og energisk, og har så mange planer og ”jern i ilden”, som Grenland Sportsfiskere.
I 1939 begynte planene om eget settefiskanlegg, eller et klekkeri, å ta form. Foreningen inviterte både cand. real Sømme og senere fiskeriinspektør Birger Aagaard til å holde foredrag om emnet. Planer ble lagt, og det var meningen å gjennomføre dette året etter. Så kom krigen. Alle planer og budsjetter ble lagt på is, og som det står i årsberetningen fra 1940, ”en må klare seg som best en kan”.
