Alle medlemsmøter starter: kl. 19.00 i Gjerpen Menighetshus

Neste medlemsmøte:
Tirsdag 05 desember med Juletallerken...

VIKTIG INFO: HYTTEBOOKING: 909 48 518

Sjekk Tilgjengelighet på hyttene...

kjøregodtjørelse og dugnadtimer.pdf kjøregodtjørelse og dugnadtimer.pdf
Size : 71.736 Kb
Type : pdf
kjøregodtjørelse og dugnadtimer.doc kjøregodtjørelse og dugnadtimer.doc
Size : 62 Kb
Type : doc

GS Fluegruppa, arrangerer foredraget “Tørrfluefiske
etter laks” av Arvid Syslak

Torsdag 23.november kl.19:00 i GS-Huset, Luksefjellveien 839b, 3721 Skien.

Frì entre. Loddsalg ( kontant betaling). Alle sportsfiskere er velkommen!

Hvorfor fiske laks med tørrflue og tørrflueteknikk? Arvid Syslak vet svaret. 

Arvids første laks med tørrflue  ble landet for over 30 år siden. Han vil legge vekt på å si noe om sine erfaringer i forhold til teknikk og metode. 

Videre vil han dele noen betraktninger om hvorfor laksen tar tørrflue og hvor og når. Vi får høre litt om pionerne i dette fisket. De blir også noe om utstyret han bruker, og bilder.

Terje Christiansen
GS Fluegruppa
tlf 97 76 17 97

Foto: © Arvid Sysla

Besiktigelse av ny fisketrapp under oppføring i Skien sentrum (Mølla) som sluttføres i utgang av 2017

Espen Nordstrand-landbrukskontoret i Skien, Jan Helge Johansen-fagrådet for laks i telemarksvassdraget, og bak
kamera: Dag Natedal Grenland sportsfiskere

”Trappa” skal ikke settes i drift før sesongen 2018. (vann i trappa fra 1. mai til 30. november årlig)

I forbindelse med bygging av ny fisketrapp i Skien ble det også søkt om midler fra Fylkesmannen i Telemark til tiltak på truete arter (ål).

Svar på søknad fra: Fylkesmannen i Telemark

Avslag på søknad om tilskudd til tiltak på truete arter i Telemark 2017

Søker: Skien kommune, v/Espen Nordstrand og Grenland Sportsfiskere v/Dag Natedal

Vi viser til søknad levert i elektronisk søknadssenter 13. januar 2017.

Søknad Det søkes tilskudd til følgende tiltak på truete arter i Telemark i 2017: 1. Ålerenne i Møllefossen.  Søknadssum,
kr. 100 000,-.

Den gamle fisketrappa i Møllefossen (Skien) skal erstattes med ny trapp. Trappa skal bygges som en 56 m lang vertikal spaltetrapp med 16 kulper og spranghøyde på 0,3m. For å kunne gi tilfredsstillende oppvandringsforhold for åleyngel er det også ønskelig å bygge en ålerenne etter tradisjonelt design mellom øvre og nedre del av fisketrappa.

I forbindelse med at det er bestemt å bygge en kortere (og rimeligere) trapp enn først prosjektert (72m, 19 kulper) har de faglige rådgiverne (Multiconsult og UNI Miljø) vurdert biologiske konsekvenser av dette. Konklusjon er at bygging av egen ålerenne vil kunne kompensere for redusert funksjonalitet i ei brattere trapp. Større åleyngel forventes å kunne passere i fisketrappa også.

Vurdering Fylkesmannen i Telemark har vurdert søknaden grundig og i forhold til andre søknader. Vi prioriterer støtte til tiltak av lokal eller regional karakter som gir kunnskapsoppbygging på truete arter som vi mener gir god forvaltningsmessig relevans. Med begrenset budsjett finner vi imidlertid ikke økonomisk mulighet til å prioritere deres søknad i 2017. Vi må derfor meddele at søknaden er avslått.

Med hilsen - Hans Bakke (miljøverndirektør) og Odd Frydenlund Steen (seniorrådgiver)

_________________________________________________________________

Da får vi håpe at trappa fungerer utmerket til ål slik den bygges i dag.

Dette til info: Vi sender også på nytt... en søknad til Fylkesmannen i Telemark om midler til Vaki fisketeller med videoopptak i Mølletrappa før utgangen av 2017 med Søknadsfrist januar 2018.

Akers Hus Energi as (Klosterfossen) har anskaffet og skal montere en slik fisketeller i deres fisketrapp i Klosterfossen 2018. Så strengt talt… så bør det vel være den forurensende part (Mølla kraftstasjon) som skal og bør bekoste og montere dette viktige utstyret I forbindelse med bygging av ny fisketrapp i Skien, slik Akers Hus Energi tar på seg og monterer i Klosterfossen på deres egen regning

Foto og tekst: Dag Natedal

Stanga er ferdigbygd og jeg er klar for fiske!

Stanga er ferdigbygd og jeg er klar for fiske!

Sitter og glor ut av vindu, søndags ettermiddag, og ser noen mørke skyer bygger seg opp – blir det regn? Nei, jeg får se å komme meg avgårde på fisketur – bomveiene er åpne, så jeg vil ta en tur til Stulstjern og vanna rundt.

Men, hvor i all verden er fluetanga – nei, jeg har glemt den hjemme i gangen! Blir nok tom i blikket av å se utover vannet hvor det vaker sporadisk – ser ut til å være fin fisk også...men, det hjelper jo ikke uten stang.

Rett nedenfor står det et par «unge» og rette bjørker – begynner å tenke...hmm, har jo verktøyveska i bilen med «litt av hvert» – kan jo prøve å lage ei fluestang av bjørk. Optimismen er på vei småløper bort til bilen. Joda, her er noen strips, tape og litt ståltråd. Dette kan det bli fluestang av!

Litt verktøy, ståltråd, strips og tape var alt jeg hadde.

Snakering av ståltråd.

i Geitebutjern fikk jeg endelig fisk på «Bjørka».

Setter i gang med «å felle» bjørka, spikke av greinene og tilpasse lengda til ca. «7 fot AFTM5». Bjørka er faktisk avsmalende med tynn topp – så det blir spennende å se hvordan det blir i praksis...

Har litt lite ståltråd, så jeg ender opp med to «snakeringer» en en toppring – burde hatt minst to ringer til. Fester ringene med strips og tape, og til slutt får tapen duge til snellefeste.

Det går raskt å tre snøret mellom de tre stangringene og å feste flua til fortomen.

Går ned til vannet rett nedenfor Stulsbu – begynner å kaste, stanga bruker tid på å få ut de første buktene, men etterhvert får jeg ut 10–12m. Tar noen flere kast – ser at snøret stadig henger seg opp i kvist-nuppene, så jeg må ta en ny runde på å fjerne disse. Etter ytterligere flere kast er jeg mer kjent med hvordan «bjørka» oppfører seg – jeg må ha kjappere overslag i framslengen så går det bra!

Fisker litt oppover mot båten til hytta – etter et par kast sideveis langs land tar en flott ørret, men gleden blir kortvarig – to luftsprang og borte var`n....det var en flott ørret! Søren også – den hadde gjort seg på bildet sammen med «bjørka»! Vel, det er vel bare å holde kjeft – ingen vil tro på en slik «røverhistorie» om å miste stor ørret på ei bjørkestang...

Får ikke flere napp i Stulstjern, så jeg går ned i Geitebutjern – der er mye ørret, så kanskje
«bjørka» kan lure opp en ørret der. Det vaker! -nå får jeg prøve å presentere pent med «bjørka» slik at ørreten ikke blir skremt – flua lander, og pang! Ørreten tar tvert, etter noen utras frem og tilbake lemper jeg den på land – min første ørret tatt på fluestang av bjørk!

Nå er jeg fornøyd, pakker sammen og drar hjem – vel, fikk fisket med «bjørka», men kommer nok også til å huske på å ta med fluestanga på neste tur, for jeg må jo innrømme at karbonstang er bedre egnet til fluefiske enn bjørk...
T. Chr.

 

KASTENYTT

NORGESCUP PÅ MORUDSTRANDA 

T. Chr.

Morudstranda CFF, Valdres, avholdt
Norges Cup 1.–2. juli.

Det var første gang det ble avholdt stevne i anlegget på Morudstranda – flott anlegg i hyggelige omgivelser!

Fra GS deltok Gari Aikio i alle øvelser, og Terje Christiansen i ørret presisjon og lengde.

Gari tok 5.plass i «Ørret presisjon», Terje fikk 7.plass.
Under øvelsen «Ørret lengde» klarte

undertegnede å tre fluesnøret feil – å tre snøret rundt stanga en gang bremser nok noe ja... så det ble siste plass.

Gari tok 3.plassen i «Sjøørret lengde» med et kast på 38,5 meter. Gratulerer

Oppklaring rundt  bruk av påhengsmotorer i våre vann

Jeg traff i sommer en kar som lå på Grantjønnhytta. Han hadde spurt ledende folk i GS om de som brukte påhengsmotorer på Eiangen egentlig hadde lov til dette. Etter sigende fikk han intet svar på sitt spørsmål, og som gammel formann kunne jeg fortelle at det er ulovlig. Jeg skal her fortelle litt om lover og regler for påhengsmotorer i utmark:

Eiangen er, ved full vannstand, 1800 mål stort. Ved lavvann ca. 1775 mål. For å ha lov til å bruke påhengsmotor, skal vannets samlede areal være på minst 2000 mål. Dette gjelder også elektriske påhengsmotorer. Som seriøs forening kan vi ikke uten videre gi tillatelse til å bryte loven. De fleste som likevel bruker motorer der oppe gjør altså dette ulovlig. GS har ikke noen råderett der oppe og kan da heller ikke legge seg opp i dette.

I våre vann er det sett ulovlig bruk av elektrisk påhengsmotor i Horta, Dølatjønn, Røyvannet og Slettevannet.

Elektriske påhengsmotorer er underlagt de samme restriksjoner som vanlige påhengere. Hvis man likevel skal bruke slik redskap i vann med areal under 2000 mål, skal det foreligge tillatelse fra både grunneier og kommune eller Fylkesmannen.

I Fjellvannet var det tidligere forbudt med alle typer påhengsmotorer selv om vannarealet er 4 378 mål.

Et tillegg i loven sier at verdifulle friluftsområder kan vernes for  dette gjennom nevnte  autoriteters avgjørelse.

I Fjellvannet kan man nå bruke el-motor.

Gordon

Brukbar laksesesong

Med i underkant av 500 fangede  laks og en fin oppgang i Klosterfossen på omlag 2.612 laks, så ble 2017-sesongen ganske bra, sett med laksefiskernes øyne.

Sammenliknet med kronåret 1987, da 1.126 laks ble fisket, er det dårlig. Men sammenliknet med de 130 laks i 2007, er det en klar forbedring - også i forhold til fjoråret , da fangsten var laber og på under 300 laks. I år var Jan Markussen heldig og fikk den største på 11,4 kg. Forøvrig var snittvekten lav og veldig mange var smålaks mellom en og to kilo. 728laks gikk opp trappa på Skotfoss, så  en del er nok også fisket i Bøelva.

Olav Bøe

Dårlig bett
Fisket var brukbart  i Klosterfossen under en periode med flom i slutten av juni, men dabbet veldig av i juli og utover august, tross fin oppgang i trappa. Laksen var bare innom fiskerne og gjorde et rykk i snøret - som for å erte- for så å forsvinne mot laksetrappa og opp vassdraget.

- Jeg kan ikke huske så dårlig bett i laksen noen gang før - som i juli og august, sier Lars ”Fossekallen” Roheim (80). Han har fisket i ”fossen” siden 1959 og har således lang erfaring å vise til.

- Ikke engang kaviar på brødskiva hjalp, sier han med et smil. At kaviaren på brødskiva skal hjelpe på laksens bitevillighet, er en stående vits i Klosterfossen.

Det ble gitt tillatelse til to ukers ekstra fiske i år – etter 1. september – og en liten flom hjalp veldig på bettet i slutten av sesongen. En del laks ble landa både i Klosterfossen, Skotfoss og Bliva på de siste par ukene.

Overrasket av pukkellaks
Sommerens snakkis blant fiskerne var det overraskende innsiget av pukkellaks – som egentlig stammer fra Stillehavet. Da artikkelforfatteren fikk den første i juli, var det omlag 30 år siden forrige pukkel var tatt i Skienselva. 8-10 slike uønskete nykomlinger ble fanget i Skien i sommer. Seniorforsker Torbjørn Forseth ved NINA sier til ”Fiskesport” at den svartelistede laksen er tatt i hele landet og rundt hele Nordsjøen, også i Skottland, Danmark og Tyskland i sommer.

- Den stammer fra området Kvitesjøen i Russland, der den bevisst er satt ut i elver i en del år. Det kan være havstrømmer og andre årsaker til at den har vandret i store mengder rundt Nordkapp og sørover. Vi er redd for at den skal gyte og etablere seg i lakse-elvene våre. Den kan jo i verste fall bringe med seg smitte og den er en hard konkurrent til vanlig laks på gyteplassene-  selv om den gyter tidligere enn Atlanterhavslaksen. Ungene til pukkel-laksen går ut av elvene tidlig på våren, før vanlig smolt,  og de har to års syklus.
Så det er først i 2019 det virkelig blir spennende å se om den har  greid å etablere seg i elver - også sørpå. Jeg vil absolutt anbefale fiskeforeninger å prøve fjerne mest mulig pukkellaks fra vassdraget, enten ved å plukke de ut i laksetrapper eller bruke garn eller harpun, som noen har gjort. Fisken er en god matfisk hvis den fanges i sjøen eller før den får stått i elva, der den fort blir brun og uspiselig.

PUKKEL-LAKS:
At det plutselig dukket opp Stillehavslaks i Skien sentrum, var en overraskelse.

NY TRAPP:
Håpet er at det også skal finnes penger til video-overvåkning og fangstkum i den nye trappa som nå bygges i Møllehølet.

Ny trapp i Møllehølet
Dag Natedal er GS sin pådriver for den nye laksetrappa i Møllehølet, som akkurat nå er under bygging til en pris av 8-9 millioner - som er spleiselag mellom stat, kommune og regulanter.

- Vi fra GS presser akkurat nå på for at de også skal finne penger til videoovervåkning og en fangstkum øverst i Mølle-trappa – noe de ikke har gjort sålangt.  Men med tanke på oppdrettsfisk og nå det nye med pukkellaksen - er det svært viktig å få til dette, noe jeg håper ordner seg.

Natedal sier det uansett kommer videoovervåkning i trappa i Klosterfossen neste år, noe som  er en forbedring med tanke på å se hva som kommer opp i vassdraget. Forøvrig jobbes det også med et prosjekt for å merke laksesmolt for å se hvor stor overlevelse det er fra Norsjø og ut i havet.

Tekst og foto: Olav Bøe

PS: Til slutt en liten oppfordring til oss fiskere: Husk å ta med tomme Colaflasker og markbokser i plast hjem fra fisketuren. De havner fort i havet der de males opp til mikroplast – som kan komme tilbake inne i fisken.

Bliva

For en god tid tilbake hadde TA en artikkel, skrevet av et medlem av GS, om opphavet til navnet Bliva. Han fortalte at navnet fortalte noe om tømmerstokkene som drev forbi og satte seg fast. Han nevnte videre at jeg hadde gitt disse opplysningene til han, noe jeg herved benekter. Saken var at jeg fikk en oppringning sent på kvelden fra et sted med mye bakgrunnsstøy, og da kan det være vanskelig å få med seg alt som blir sagt. Jeg ringte TA for å få trykket et dementi, men de  var tydeligvis ikke så interesserte.

Uansett så stammer navnet fra en tragisk drukningsulykke. Det var Lars Slettene, som bodde på Bakken Gård, som druknet. Han var en ung gutt på 15 år og deltok på tømmerfløting fra Røyevannsdammen. I Orestenfossen, rett ovenfor brua, hopet det seg opp en tømmerklase. Da gutten beveget seg på toppen av denne, løste den seg opp og han forulykket. Senereble han funnet nede ved Børønningene. Etter det ble stedet kalt Bliva. «Han bleived elva», som de sa på gammel norsk.

Gordon.

Kultivering av våre vann

Kultiveringsutvalget i GS satte ut ett- og tosomrig
ørret i våre vann. Kun der det er behov. Totalt 1180 stk.

Noen tjern og vann har høy bestand av ørret, og i
enkelte vann mye abbor. I følgende vann ble det
tynnefisket: Sondalsvann, Åslivann, Dølatjønn, Uvann,
Holmvann, Stengestad, Fjellvannet og Veslegjuvsjåen.
Kultiveringen ble utført med el-apparat, ruser, garn og
abborteiner.

Vi sportsfiskere må være flinke til å sende inn
fangstrapporter – det gir Kultiveringsutvalget grunnlag
for vurdering av hva som bør gjøres i de ulike vann
og tjern! Gå inn på www.grenland-sportsfiskere.no,
fangstregistrering. Oppgi antall fisk og i hvilket vann.

Terje Christiansen

Teinefiske i Slettevannselva

Fluegruppa kultiverer Slettevannselva på deler av strekningen fra Kulten til Slettevannsdammen.

I hovedsak settes teinene i de stille partiene av elva. Dette er praktisk for å unngå at teinene blir fyllt opp med løv og gras, samt at de ikke forsvinner ved flom.

Tekst og foto: T. Chr

I våres så det ut til at vi unngikk flom, men fra midten av mai og utover noen dager ble det kraftig flom. I forlengelsen av dette satte tre teiner seg fast og ble ødelagt. Men heldigvis fikk vi opp alle etter en del strev.

Fangsten i teinene ble: 60 ørret, 19 abbor og 3 stingsild. Fire ørret avmeget pen størrelse ble satt ut igjen.

HAR DU LYST TIL Å DELTA?

DUGNAD MED TYNNEFISKE I IDYLLISKE FJELLVANNET FORTSETTER I ÅR. 

Fjellvannet blir mer og mer populært, og kvaliteten på ørreten blir bedre. For sjette år på rad fortsetter vi med kultiveringsarbeidet i dette populære vannet, og vi er nå i gang med forberedelser til høstens tynnefiske.

Varsel om fisking av stamlaks med stang og snøre nedstrøms Skotfoss.

 Fylkesmannen i Telemark gir Grenland sportsfiskere tillatelse til å fange stamlaks i Skienselva, fra og med sesongen 2017

Denne tillatelsen er skrevet ut til Grenland Sportsfiskere v/lakseutvalget. Det er kun navngitte personer i regi av GS som har fått tillatelse til å utføre denne viktige oppgangen. Dessuten så foregår dette innenfor lukket bedrifts (HMS) området. Vi har ikke anledning til å slippe inn personer som ikke er godkjent til denne oppgaven.

Lakseutvalget

Vi har dessverre hatt en del problemer med fisketelleren oppe på Skotfoss i noen dager,  men det ser nå ut til at vi har fått ordnet opp i dette problemet.  Nå ser det ut som at apparatet oppfører seg slik den skal. Oppdatert 25.08.2017

HUSK!

Den 16 september er det forbudt å fiske etter laks og sjøørret nedenfor Skotfosstrappa og ut til
Tors-berg odden - frierfjorden

Fangst og oppgang 2017

Fangst totalt i GS sine soner uke 37
298 Laks - vekt 907,20 kg - Snitt 3,04 kg

Fangsttallene innenfor GS sine soner er noe høyere enn det som faktisk vises her. Grunnen til dette er at enkelt personer registrerer fangstene direkte inn på Skien-elveeierlags portal.

Størst fisk: Jan Markussen 11.4 kg

Oppgang: uke 40
Kl.fossen 2580
Skotfoss 723 laks og 77 ørret

Mølla: Bygging av ny fisketrapp i Mølla er i gang!

Utvidet fiskesesong for laks nedstrøms Skotfoss t.o.m. 15 september 2017.

Villaksens dag 2017

Et vellykket arrangement på stubben søndag 13 aug.
(Numedalslågen - Kjerra Fossepark – Vestfold)

Det var gratis fiske for barn og ungdom!, villaksti for hele familien, enkel instruksjon i fisketeknikk, fikk lære mer om villaks og sjøørret, fiskeutstyr til utlån og pølser til grilling og ikke minst bålkaffe. Villaksens dag med variasjon!

Villaksens dag blir hvert år arrangert i mange forskjellige elver og med forskjellig program og målgruppe. Sesongen 2017 byr på arrangementer over hele landet, fra midten av juni til slutten av august.

Villaksens dag ble arrangert av Lardal og skien kommune med frivillige fra Lardal, Skien, Røde Kors og Grenland Sportsfiskere. En stor takk til alle som var med å bidra til et vellykket arrangementet og ikke minst Lardal og Skien kommune som "skjenkte" Stubben, pølser, brus og kaffe til dette flotte arrangementet.

En meget fornøyd Espen Nordstrand fra Skien kommune.

Fluebinding steg for steg

Fluebinding steg for steg med Helge Bøyesen som læremester.

Her koser dugnadsgjengen seg med en velfortjent matbit etter arrangementet. "Kokken Brimi" Espen Nordstrand er grillmester.

Foto, tekst og GS var representert med Dag Natedal

Fiskemuligheter i Skien kommune!

Det er godt tilrettelagte fiskemuligheter etter innlandsfisk, laks og sjøørret i Skien. De fleste vann i Skien kommune disponeres av lokale jeger- og fiskeforeninger, hovedsaklig Grenland Sportfiskere og Telemark Jeger og Fiskeforening.

Fiskekort og medlemsskap kan kjøpes hos Jakt og Fjellsport, tlf 35 52 09 58 eller Eriksrød Setteri i Luksefjellveien 881, tlf. 35 59 03 33 (Grenland Sportsfiskere). https://www.grenland-sportsfiskere.no/

Det er flere gode fiskeplasser i kommunen, som f.eks.Skienselva, Meierelva, Falkumelva, nedenfor Klosterfossen i Skien sentrum og ved Skotfoss. Ved Fossumhølen i Falkumelva er det tilrettelagt fiskeplass for rullestolbrukere.

REDAKTØRENS SPALTE (Fiskesport)

SNART START (Leder)

Historie

Fisking i Luksefjell, Skien/Grenland Sportsfiskere

Grenland sportsfiskere har siden 1937 arbeidet for å skaffe sportsfiskere i Grenland gode fiskemuligheter.

Foreningens fiskevann finner man i Sauheradfjella, Luksefjell og Mofjella nord for Skien og i Gjuvsjåområdet på Hardangervidda.

Ørret er dominerende i disse vannene. GS har også et fiskeområde med ørret i Øyfjell. GS  eier en hytte i skjærgården, med gode muligheter for spennende sjøfiske. Laksefiske i Skiensvassdraget er også populært.

For å benytte seg av fiskemulighetene i disse områdene, må du enten være medlem i Grenland Sportsfiskere eller kjøpe et dagskort.
Er man medlem kan man leie foreningens prammer eller en av de 16 hyttene foreningen disponerer.

GRASROTANDELEN

I Duestien Tipp og Spill kan du få hjelp til å sette Grenland Sportsfiskere som mottaker av grasrotmidlene på tippekortet ditt. Har du ikke tippekort,så utsteder de det for deg i butikken.

Vi får jobben gjort!

Foto: Terje Christiansen

Om oss

Vi er pålitelige profesjonelle med over 78 års erfaring.
Vi hører på medlemmene våre og arbeidet for å skaffe sportsfiskere i Grenland gode fiskemuligheter.

Fiskevann

Foreningens fiskevann finner man i Sauheradfjella, Luksefjell og Mofjella nord for Skien og i Gjuvsjåområdet på Hardangervidda.

Kontakt oss nå!

  • GSs SAMARBEIDSPARTNERE